SHURIKA HANSEN: Min kamp for frihet – og kjærlighet til Norge

«Lenge siden jeg har lest en så ærlig bok! Shurika Hansen har levert en sterk , uredd historie om både  seg selv og sitt liv, men gir oss også en inngående innsikt i hvordan altfor mange barn har det «bak sløret» i islamske miljøer..  Takk for at du ble sterk nok til å være deg selv, en fri individualist!
Boken burde være pensum for hele Stortinget og regjeringen. #minkampforfrihet»

 

«Jeg bruker mye tid på boka, for det er hele tiden noe jeg bare MÅ lese høyt for mannen min.»

 

«Jeg blir ikke lett rørt, men det du har opplevd, og måten du formidler det, får fram følelser hele veien. »

 

«Er godt i gang med lesingen. Dette er virkelig en «page-turner» av en bok. Anbefales på det varmeste!»

 

«Den burde vært pensum i skolen»

 

«Den er ikke lett å legge fra seg»

 

«Tårene triller etter 20 sider»

 

«Boka anbefales som varm, empatisk, nyansert, ærlig, uredd, forklarende, interessant og blottet for selvmedlidenhet»

—————-

Norsk-somaliske Shurika Abdulle Hansen gir leseren tilgang til en spesiell, rørende og imponerende historie. Shurika ble født i Mogadishu i Somalia, opplevde krigen og et liv på flukt. Hun kom til Norge som tretten-åring i 1996 og hadde ungdomstiden sin på Gulset i Skien.

 

Shurikas sterke vilje og markante individualisme skapte mange utfordringer, og hennes livsutfoldelse kolliderte med det somaliske miljøets forventninger. Den norske friheten tiltrakk henne og åpnet øynene til en ny verden. Shurika ble en rebell, som kjempet sin kamp for frihet.

 

Det er en sterk, intelligent og målbevisst jente og kvinne vi blir kjent med i denne boken. Hun skriver ærlig om vanskeligheter og dårlige miljøer, og om sosial kontroll og koranskoler. Shurika tok også et valg om å tåle belastningen som det innebærer å være stemme i offentligheten. En som advarer mot æreskultur, mot kvinneundertrykkelse og mot deler av islam. Til slutt kom hun også ut som eks-muslim.

 

Hvis du skal lese en historie om en jente fra et muslimsk miljø som virkelig har kjempet for sin frihet og som elsker og er lojal mot Norge, bør det være denne.

 

«Min kamp for frihet» kommer til å gjøre inntrykk. 240 sider.

 

Boken er nå på lager.

(4 omtaler)

kr 339

Legg i ønskelisten
Varenummer: shurika-hansen-min-kamp-for-frihet Kategori: Stikkord: ,

 

 

4 omtaler for SHURIKA HANSEN: Min kamp for frihet – og kjærlighet til Norge

  1. Sigmund Fjeldstad (bekreftet eier)

    Tusen takk for en ærlig og meget vel skrevet bok om din kamp for frihet, og for våre vestlige humanistiske verdier og selvsagte demokratiske rettigheter. Sterke historier du forteller om i boken, og en «hverdag» som sikkert er ukjent for mange etnisk norske. Det står stor respekt av ditt valg og ikke minst din kamp for at også andre med annen kulturell bakgrunn, skal kunne ta del i våre selvfølgelige vestlige friheter, rettigheter og plikter ! Lykke til videre i ditt viktige arbeid for likestilling, likeverd og selvfølgelige rettigheter for alle i vårt land !

  2. Roger Engmann

    Lenge siden jeg har lest en så ærlig skrevet bok. Shurika Hansen har levert en sterk, uredd historie om både seg selv og sitt liv, men gir oss også samtidig en inngående innsikt i hvordan altfor mange barn har det «bak sløret» i islamske miljøer. Takk for at du ble sterk nok til å være deg selv , en fri individualist.
    Boken anbefales på det varmeste, og burde være pensum for hele stortinget og regjeringen.

  3. Aina Frisch (bekreftet eier)

    ÅRETS JULEGAVETIPS!

    Shurika Hansen har skrevet boka med den dekkende tittelen: «MIN KAMP FOR FRIHET».
    Det er ikke bare hennes egen og sine medsøstres frihet hun kjemper for. Men for rettferdighet og frihet for alle, inkludert muslimske fedre, sønner og brødre som i tillegg til den sosiale kontrollen fra det muslimske miljøet, også er ofre for kvinnenes lidelsesmonopol og forutinntatt fordømmelse fra det norske samfunnet.

    Shurika kjemper for likestilling i ordets forstand. Hun har evnen til å se at undertrykking av kvinnen ikke utelukker at også det andre kjønn blir utsatt for det samme. Urett skal bekjempes, uavhengig av hvem som utsettes for dette.
    Shurikas evne til å skille mellom religionskritikk og muslimkritikk er et eksempel til etterfølgelse👍

    Hun kjemper ikke bare mot sosial kontroll fra muslimske miljøer, men også mot det norske bygdedyret som vil kontrollere hvilke medier hun kan tillate seg å bruke for sitt budskap, hvilke politikere det kan aksepteres at hun støtter, hvem hun omgås og hvilken klesstil som «sømmer seg» for en feminist.

    Mye av det Shurika skriver om er kjente problemstillinger, men den empatiske og rause måten hun nyanserer og reflekterer på er etter min mening ganske unik. Unik er også hennes personlige erfaringer fra livet i Somalia, borgerkrigen, flukten til Norge og kampen for sin egen integritet og plass i det norske samfunnet. Hennes livshistorie har formet henne til en sterk, uredd, rettferdig og ærlig samfunnsdebattant og forbilde som mor og medmenneske.

  4. Harald Fagerhus (bekreftet eier)

    Jeg har lest Shurika Hansens selvbiografi «Min kamp for frihet og kjærlighet til Norge». Det er ei bok som handler om en kvinnes reise fra å være en rebelsk jentunge til å bli en rebelsk ung kvinne. (Hun fortsetter vel til hun blir ei gammal rebelsk «kjerring» tenker jeg.)

    Dette er ei bok hvor vi blir tatt med til Somalia og krigen der, flukten til Norge og livet i en muslimsk, somalisk klankultur i det liberale Norge. Vi følger Shurika på hennes frigjøringsvei fra denne klanskulturen, riktignok via noen uheldige møter med ruskulturen, til hun kommer fram som en reflektert ung dame med sterke synspunkter. Hun tar etter hvert godt for seg av de goder det mer liberale, likestilte, norske samfunnet har å by på. Hun er glad i god vin og menn.

    Vi følger hennes graviditet med den første sønnen, og reaksjonene rundt denne, og det at hun var en ugift mor. Vi følger også hennes forhold til faren som strever med sin lojalitet til datteren satt opp mot kravet om lojalitet til den somaliske klanskulturen. Og vi ser hvor problematisk hun opplever dette med på den ene siden å være lojal mot faren, som etter hvert blir meget syk, og det å være en ung norsk selvstendig kvinne. På sykeleiet hans tilgir de hverandre. Dette er en gripende fortelling om forholdet mellom far og datter i møtet mellom 2 kulturer.

    Vi får også høre historien om da hun redder en ung kvinne fra en koranskole i Ghana. En meget dramatisk historie fulgt av et tv-team og vist på norsk tv (kanal FEM).

    Shurika Hansen er en av de sterke innvandrerkvinnene som tørr å stå imot den negative sosiale kontrollen som foregår i en del av innvandrermiljøene. (Vi finner også menn som har tatt et slikt oppgjør.) Det har gjort henne til en tøff og sterk kvinne som ikke er redd for å komme med kontroversielle uttalelser. På grunn av dette har hun blitt kalt «Husneger». Hun er ikke den eneste med innvandrerbakgrunn som har fått den betegnelsen.

    ***********

    Et hjertesukk til slutt: Hvorfor havner en rekke av de religionskritiske kvinnene med innvandrerbakgrunn på høyresiden i norsk politikk? De jobber for feminisme, selvbestemmelse over eget liv og likestilling; mot patriarkat, tvangsekteskap, vold mot kvinner og æreskultur. De jobber for et sekulært samfunn hvor religionene (i alle fall de autoritære trekkene ved dem) skal ha mindre eller ingen innflytelse. Dette er ting som venstresida har jobbet med i alle år. Disse kvinnene burde vært omfavnet av venstresida.

    Kan det være at venstresidas antirasisme og kamp for minoriteters rettigheter har oversett eller bagatellisert den ukulturen og undertrykkingen som finnes i disse miljøene fordi de utgjør en minoritetsgruppe? Kan det være at de patriarkalske og religiøse delene av minoritetsmiljøene har satt premissene for hvordan kampen for minoritetene skal føres?

    Jeg kunne ha forstått at disse kvinnene (og enkelte menn) hadde blitt avvist av venstresida hvis de hadde vært hvite, etniske, kulturkristne nordmenn, men disse kommer jo fra minoritetskulturene selv. Det er et «angrep» innenfra, ikke utenfra. Det er klart at når disse kvinnene og mennene nærmest blir avvist av venstresida så går de dit de kan si det de mener og blir hørt. Er det slik at venstresida i realiteten «dytter» disse frihetskjemperne over mot høyresiden? Dermed risikerer vi at høyresiden får «monopol» på en kritikk som burde ha kommet fra venstresida.

    Faren blir at disse kvinnene (og mennene) tar til seg sider ved høyresiden som venstresida alltid har kjempet mot, det være seg økonomisk liberalisme eller nasjonalkonservatisme. Det er vel ikke ønskelig?

    *******

    Jeg vil avslutte med Shurikas egne ord: «Hvorfor forlot jeg islam? Jeg forlot islam fordi jeg setter personlig frihet høyere enn noe annet. Jeg er en individualist som ikke klarer å underkaste meg klanens, miljøets, religionens eller samfunnets tvangstrøyer. Jeg ønsker å være fri fra tvang og religiøse regler.»

Skriv en omtale

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *